LAN kveld betyr ikke helt det samme i dag som da jeg vokste opp. Den gang var et LAN noe man bygget. I dag virker det som teknologien nesten har blitt usynlig. Et lite øyeblikk hjemme hos oss minnet meg på hvor fort både teknologi – og ordene vi bruker – kan endre mening.
LAN kveld før: Da nettverk var noe man bygget
Det skjer små generasjonsskifter hele tiden. De kommer sjelden med store overskrifter. Ofte sniker de seg bare inn i hverdagen, i ordene vi bruker og hvordan vi forstår dem.
Hjemme hos oss skjedde et slikt øyeblikk nylig.
Min sønn på 13 år sier en kveld:
«Pappa, jeg skal på LAN.»
For meg betyr det noe helt konkret.
Jeg er oppvokst i en tid der nettverk ikke var noe som bare fantes i lufta. Det var noe man bygget. Først gjennom koaksialkabler, senere gjennom CAT5-kabler, nettverkskort og switcher.
En LAN kveld var bokstavelig talt et lokalt nettverk. Kabler lå på gulvet mellom bordene. Maskinene var koblet sammen fysisk. Og skulle man på LAN, pakket man deretter.
PC-kabinett.
Skjerm.
Tastatur.
Mus.
Strømkabler.
Og selvfølgelig: nettverkskabel.
Uten kabel – ingen LAN kveld.
LAN kveld i dag: Når WiFi har gjort teknologien usynlig
Men denne gangen pakker sønnen min bare PC-en og drar.
Litt senere på kvelden ringer telefonen.
«Pappa, har PC-en WiFi?»
Jeg må innrømme at jeg blir litt stille et øyeblikk.
Ikke fordi spørsmålet er dumt.
Men fordi jeg plutselig forstår at vi legger helt forskjellig mening i det samme ordet.
For min generasjon var en LAN kveld først og fremst teknologi.
For hans generasjon er det først og fremst fellesskap.
Der vi så kabler, switcher og blinkende nettverksporter, ser de bare noe langt enklere: en kveld hvor venner sitter i samme rom og spiller sammen.
Teknologien har blitt usynlig.
Og kanskje er det akkurat slik teknologi utvikler seg når den fungerer best. Den forsvinner inn i bakgrunnen. Den slutter å være et prosjekt – og blir bare en del av livet.
LAN kveld handler egentlig ikke om nettverk
LAN står egentlig for Local Area Network – et begrep fra en tid da nettverk måtte planlegges, bygges og kobles opp.
I dag kan en LAN kveld tydeligvis også bety et rom fullt av tenåringer som kobler seg på samme WiFi.
Teknisk sett er det kanskje ikke helt riktig.
Men sosialt sett er det kanskje mer riktig enn noen gang.
For det som egentlig gjorde LAN-kveldene spesielle den gangen, var aldri kabelen.
Det var menneskene.
Det var latteren når noen gjorde noe dumt i spillet.
Det var pizzakartongene på bordet.
Det var følelsen av å sitte sammen – selv om alle stirret inn i hver sin skjerm.
LAN kveld og generasjoner: Teknologien endrer seg – fellesskapet består
Så når sønnen min spør om PC-en hans har WiFi, skjønner jeg plutselig noe.
En LAN kveld betyr fortsatt det samme.
Ikke teknologi.
Men fellesskap.
Likevel skal jeg innrømme én ting.
Hvis jeg en dag arrangerer LAN hjemme hos oss, kommer jeg til å legge ut noen nettverkskabler på gulvet.
Ikke fordi vi trenger dem.
Men fordi noen tradisjoner fortjener å få ligge der litt til.
Thomas Magne Sellevold-Øystad
Daglig leder / Styreleder
Radio Rubben AS